Litt om det å sykle i felt.

Noe av det mest fascinerende med syklingen er å sitte i et felt med samkjørte ryttere, kjenne at det går radig unna og samtidig merke at en ikke bruker all verden av krefter. Nettopp dette er litt av det vi streber etter når vi trener sammen på sykkel. Og trening det må til; det kommer ikke helt av seg selv....Her er noen av triksene som vi må passe på når vi sykler i kjede:

Kjedesyklingens magi

Kunsten å sykle effektivt i kjede ligger egentlig i ordet. Hver enkelt rytter utgjør et ledd og sammen er vi ikke sterkere enn det svakeste leddet. Vi bytter på å ligge i spiss, alle tar sin tørn avhengig av hvor i kjedet vi befinner oss. Ressursbruken fordeles jevnt på alle og alle får perioder med hvile mellom innsatsperiodene.

2 kolonner

Normalt kjøres det i to kolonner. I høyre kolonne avanserer vi i feltet, i den venstre lar vi oss sakte gli bakover i feltet. Det er viktig at de to rekkene holder noenlunde samme fart - den høyre litt fortere enn den venstre. Blir fartsforskjellen for stor blir overgangen fra venstre til høyre kolonne for brå og vi sløser med kreftene. Det blir også en uheldig effekt i spiss av feltet i det vi skifter fra høyre mot venstre. Unngå rykkete kjøring på vei frem - sykle jevnt og følg tett på den foran.

Hold hjulet!

Alle som sykler en del har merket effekten av det å ligge på hjul med en som sykler foran. Også i feltet er denne effekten svært viktig. Ikke bare en, men alle unntatt en sparer krefter hvis vi følger tett på hjulet til den foran. Både på vei opp i feltet og på returen. Hvor nærme man skal ligge er vanskelig å si. Noen liker å holde veldig kort avstand - andre trives best med litt lenger avstand. Dette varierer også med farten som holdes, om det går oppover eller nedover og er i tillegg avhengig av underlaget vi sykler på. Personlig liker jeg å ligge ganske tett på, men det våger jeg bare når jeg vet at jeg kan stole på den som sykler foran. En "vinglepetter" eller rykk-kjører i et felt ødelegger mye for mange og bidrar til at hele feltet sløser med kreftene.

Byttet foran

Når man kommer helt i spiss i høyre kolonne er det 3 ting som er viktig:
* Ikke øk farten når du er først - det skaper bare luker bak deg
* "Gi bakhjulet" ditt pent til den som sykler først i venstre kolonne på en måte som gjør at denne ikke må bremse eller øke
* Ikke brems eller slå kraftig av på farten - hold heller tempoet med en anelse reduksjon i innsatsen

Byttet bak

Det å komme seg pent og pyntelig fra venstre til høyre kolonne er avhengig av at du vet når det er din tur til å henge deg på. Her er du prisgitt den som nettopp har utført samme eksersis (og som nettopp lå bak deg i venstre kolonne). Denne rytteren bør gi en lyd (f.eks. si "Sist!") i det du skal gjøre klar til å svinge over. Når du får signalet svinger du rolig over til høyre og henger deg på hjulet til rytteren foran deg. Du har på forhånd sett etter at hjulet ditt ligger til høyre for rytteren foran deg slik at skiftet ditt går "knirkefritt". Dersom det henger ryttere "på halen" av feltet har de ansvaret for at rytterne foran seg vet at de "IKKE" henger med frem i høyrekolonnen. Normalt vil du derfor ha kontroll på denne faktoren.

Motbakker

I et felt som tilstreber å sykle sammen er motbakkene ikke stedet der man kjører hardt. Normalt vil det sitte folk i feltet som er knallgod å ha med på flatene, men som kanskje ikke klarer å henge med i motene. Tap av disse rytterne kan koste feltet dyrt.... Det kan derfor være viktig å holde farten nede i motbakkene. Normalt gjøres det ved at de som er i spiss "stenger" feltet. Dette gjøres ganske enkelt ved at rytteren i høyre kolonne lar være å skifte når man er kommet et stykke opp i bakken. Man slutter m.a.o. å rullere.Det er viktig at man ikke stenger feltet for tidlig - alle rytterne i feltet må f.eks. ha fått anledning til å komme inn i og et stykke opp i bakken før feltet sperres. I motsatt fall risikerer man å miste verdifull fart og skape bremsing og farlige situasjoner i bunnen av bakken.

Unnabakker

I unnabakkene er det vanskelig å rullere. Dette fordi farten på rytterne vil variere. Vekt, sykkel, sittestilling og dristighet vil variere fra rytter til rytter og dette skaper ulik fart. Det kan derfor ofte lønne seg å la være å rullere i utforbakkene og heller sitte i ro i den posisjonen man har. Det som da er viktig er at de første faktisk må bruke litt krefter på å holde farten oppe. Om man velger å rullere også i utforbakkene er det umåtelig viktig å huske på å reise seg, og kanskje til og med bremse litt når man skifter fra høyre mot venstre. Det er ellers bortimot umulig for den som kommer opp å komme opp på siden og forbi deg. Se til høyre slik at du unngår at den som kommer opp bruker alt for mye krefter i spiss.Enda en ting er det svært viktig å huske på i forbindelse med utforkjøringer: Hold "linjen". Med et mener jeg : Hold samme avstand fra veikanten hele tiden, selv om du tror at du er "alene" på veien. Det kan komme en med større fart bak deg som forventer at du holder av plass. Velt i utforbakker er det trasigste som finnes - så pass på!

Bunnen av bakken

Farten i utforbakker er normalt stor og ved overgang til en flate vil det lett danne seg kø fordi de som ikke lenger ruller utfor vil tape fart mens de som kommer bak vil ha høyere fart. Det kan dermed fort danne seg "kø" som medfører oppbremsing og i verste fall farlige situasjoner. Av dette vil den oppvakte leser (deg ja!) utlede at det faktisk er viktig å trå litt ekstra i bunnen av bakken for de første rytterne i feltet slik at man holder unna for dem som kommer bak og skaper en naturlig avslutning på en evt. foregående utforbakken. Effekten her forsterkes ytterligere dersom utforbakken går rett over i en stigning.

Bakketoppen

I store felt er bakketoppene en ekstra utfordring. Her er det nemlig svært lett for å "knekke feltet". Årsaken til det er at de første som "kaster seg utfor" vil få en real fartsøkning samtidig med at mange fortsatt trakker motbakke og vil bli hengende etter. Derfor er bakketopper strategisk viktige når det dreier seg om å rykke fra konkurrentene. For oss feltsyklister er det derimot et sted der man skal tenke seg nøye om hvis en vil unngå å knekke feltet. De første må begynne forsiktig på utforbakken og heller bremse forsiktig i starten av bakken. Da har resten av gjengen en sjanse til å følge med. Ikke undervurder dette kritiske punktet

Lag alltid plass til høyre kolonne!

En klassisk tabbe er å glemme å lage plass til kolonnen til høyre for deg. Ikke glem å gjøre plass til en sykkel til høyre for deg dersom du selv sykler i venstre kolonne. Dette gjelder også når det kommer biler i mot - og kanskje spesielt da! Husk også å vike unna humper, hull og svak veikant slik at det er plass for den som kommer innenfor deg å gjøre det samme!

Varsling!

I et felt er vi svært avhengig av hverandre. Vi stoler mer eller mindre blindt på de foran og må akseptere at vi ikke ser det samme som dem som er i spiss. De fremste i feltet er altså feltets ører og øyne. Det er de som kjører foran som er ansvarlig for å observere og vurdere farer. FARER SKAL VARSLES!!! Når tetsyklistene varsler fare er det ikke bare myntet på dem som kommer rett bak, nei varselet gjelder like mye dem som ligger i paret på plass nr. 28! Derfor må alle rytterne gjenta varselet bakover i feltet. Særlig viktig er det å varsel om hull i veien, gående i veikanten, stygge "bekkalokk" eller grus/olje. Det er alltid den bak deg som "får det" + alle bak der igjen.......

Uten mat og drikke......

Det å drikke og spise er viktig når man skal sykle langt. I et felt er det imidlertid strengt forbudt å spise eller drikke når man er på vei frem i feltet. Da skal oppmerksomheten være skjerpet og blikket være konsentrert. Alt inntak av mat og drikke skal følgelig skje når man er på vei tilbake i feltet. Men selv her er det viktig å gjøre det på rett måte. Rolige bevegelser når man tar opp og setter ned flasken, drikk i munnviken for å holde fri sikt framover osv. osv. Finn din stil......  ;-)

"På halen"

Det hender at man blir fryktelig sliten og ikke orker tanken på å ta sin økt i høyre-feltet. Da er det tillatt å bli sittende på halen av feltet mans man samler krefter og (i beste fall) kommer til hektene igjen. Da kan man atter bidra til at feltet holder god fart. Når man henger seg "på halen" er det svært viktig at resten av feltet er klar over det. Man bør gi beskjed til rytterne som kommer bak etterhvert som de kommer. Ofte er det nok å si "jeg ligger her, jeg" eller "ta han du". Variantene er mange, men det må ikke være tvil om din hensikt. Beskjeden må gjerne gjentas mange ganger. Når man igjen er klar for å ta en økt i feltet er det også viktig at man gir tydelig beskjed. "Jeg kommer inn nå" eller "Jeg er med igjen" skulle holde bra. Det er veldig bra om du også går inn på samme plass som du hadde før du slapp deg bakerst for å hvile.Det var det jeg husket på i farten. Kom gjerne med tips om mer.....Ole Tom.